1. Dapagliflozin (Forxiga®)
2. Empagliflozin (Jardiance®)
3. Ertugliflozin (Steglatro®)
4. Kanagliflozin (Invokana®)

Disse finnes i kombinasjon med metormin:

1. Dapagliflozin + Metormin (Xigduo®)
2. Empagliflozin + Metormin (Synjardy®)
3. Ertugliflozin + Metformin (Segluromet®).

I tillegg kommer disse i kombinasjon med DPP4-hemmere.

1. Linagliptin og empagliflozin (Glyxambi®)
2. Saksagliptin og dapagliflozin (Qtern®)
3. Sitagliptin og ertugliflozin (Steglujan®)

SGLT-2-hemmere skiller seg fra de øvrige perorale antidiabetika ved sin unike og insulin-uavhengige virkningsmekanisme, som hemmer reabsorpsjonen av glukose i nyrenes tubuli. Under behandling med SGLT-2-hemmere utskilles ca. 70 gram glukose i urinen i døgnet. SGLT-2-hemmere senker HbA1c gjennomsnittlig ca. 0,5-1,5%, avhengig av utgangsverdi (20). SGLT-2-hemmere har en rekke andre gunstige metabolske effekter. Pasienter som behandles med SGLT-2-hemmere opplever at de går ned noen kilo i vekt under behandlingen. SGLT-2-hemmere øker HDL-kolesterol og senker LDL-kolesterol noe og systolisk BT går ned. Som ledd i virkningen av SGLT-2-hemmere økes diuresen, og pasienter må i gjennomsnitt tisse et par ganger oftere i døgnet. Dette forklares ved at den økte glukoseutskillelse i urinen øker diuresen ved osmose. Den viktigste bivirkning er økt forekomst av urinveisinfeksjoner som behandles med antibiotika.

Det mest oppsiktsvekkende ved bruk av SGLT-2-hemmer er reduksjon av kardiovaskulær sykelighet og dødelighet. Det er til nå publisert flere randomiserte og placebo-kontrollerte studier hos pasienter med høy kardiovaskulær risiko eller etablert hjertekar sykdom som viser reduksjon av kardiovaskulære hendelser og død sammenlignet med standard behandling mot T2DM (21, 22). Det er flere teorier om hvordan slike resultater kunne oppnås ved behandlingen med SGLT-2 hemmere. Sannsynligvis er årsaken de hemodynamiske aspekter av
behandlingen med reduksjon av BT og redusert blodvolum, snarere enn de metabolske effektene (reduksjon i HbA1c, kroppsvekt og en økning i HDL-kolesterol).

SGLT-2-hemmere har indikasjon i kombinasjon med metormin, SU og Insulin og DPP4-hemmere.
SGLT-2-hemmere har ikke indikasjon eller refusjon i kombinasjon med GLP-1 analoger foreløpig.

SGLT-2-hemmere kan brukes hos pasienter med redusert nyrefunksjon ned til eGFR 30 ml. Det vises til de ulike SGLT-2-hemmere sin omtale i felleskatalogen. Det foregår studier om bruken av flere av SGLT-2 hemmere hos pasienter med nyresvikt i lavere GFR områder.

I den nyeste oppdatering av norske retningslinjer til behandling av T2DM, er SGLT-2 hemmere og GLP1- analogere foretrukket medikament som andre linje behandling etter metformin grunnet dokumentert effekt på mortalitet og morbiditet ved etablert CVD ved langtidsstudier.

Når kombinasjon preparater brukes ved nyresvikt må det tas hensyn til de komponenter som inngår i kombinasjons preparatet og nyrefunksjonen. Ofte kan det være ulike doserings anbefaling ved ulike GFR stadier for de enkelte komponenter. Den komponent som kommer i forsiktighets område eller kontraindikasjons område i et gitt GFR stadie først, begrenser naturligvis bruken av preparatet. For eksempel kombinasjon med metformin begrense til eGFR > 50ml, siden SGLT2- hemmere ikke kan brukes ved eGFR under 50 ml, men metformin kan brukes ned til eGFR 30 ml.