Inkretiner stimulerer bukspyttkjertelen til økt produksjon av insulin og redusert produksjon av glukagon, som fører til at blodsukkeret synker. GLP-1-analoger er ikke anbefalt ved alvorlig KNS, da de kan, grunnet sin kjente bivirkning i form av kvalme, øke risikoen for prerenal nyresvikt, spesielt ved akutt sykdom. Det som skiller Inkretiner fra andre blodsukkersenkende midler, er at de virker kun når man har spist. DPP-4-hemmere er generelt godt tolerert, vektnøytrale, og har bivirkninger pa placebo-niva. Bruken øker ikke risikoen for hypoglykemi nevneverdig i kombinasjon med melormin. Noe hyppigere hypoglykemi ses i kombinasjon med SU og insulinbehandling. SU og insulindose må derfor reduseres, dersom det opptrer hypoglykemi i kombinasjon med DPP-4-hemmer. Effekten av DPP-4-hemmere på senkningen av blodsukker er sammenlignbar med SU-preparater i randomiserte kliniske studier. DPP-4-hemmere kan senke HbA1c inntil 0,5-1,3 %, avhengig av utgangs HbA1c (15). Jo høyere utgangspunkt av HbA1c, desto storre effekt oppnås. Effekten av de ulike DPP-4-hemmerne er ikke undersokt i head to head sammenlikningsstudier, men alt tyder pa at de er like effektive til senkning av HbA1c, og forskjellene er små.

DPP-4-hemmere er forskjellige i kjemisk struktur og de metaboliseres og elimineres ulikt. For de DPP-4-hemmerne som har renal eliminasjon er det derfor nødvendig å justere dosen i forhold til eGFR (Tabell X). Alle, med unntak av Linagliptin (Trajenta), bør dose justeres etter eGFR. SaxaglipGn (Onglyza) bør ikke brukes hos pasienter med KNS i stadium 5 og dialyse.

Det er ikke vist at bruken av DPP-4-hemmere reduserer sendiabetiske komplikasjoner, kardiovaskulær hendelser eller/og dødelighet ved langtidsstudier. Kardiovaskulær sikkerhet er dokumentert for Sitagliptin i langtidsstudier. Bruken av Saxagliptin var forbundet med noe økt risiko for hospitalisering ved hjertesvikt, men nøytral for kardiovaskulær morbiditet og mortalitet for øvrig (16). For Linagliptin pågår tilsvarende kardiovaskulær sikkerhetsstudie. Myndighetene har ikke krevd tilsvarende studie for Vildagliptin (17).

Publiserte sikkerhetsstudier for to GLP-1 analogere viser nøytral effekt for lixisenatide på kardiovaskulær hendelser. I tilsvarende studier vises reduksjon av kardiovaskulær hendelser (MACE) og kardiovaskulær død hos pasienter med etablert CVD eller høy kardiovaskulær risiko for liraglutide (18, 19).

I de nye norske retningslinjene anbefales det at man fortrinnsvis bruker de medikamenter hvor kardiovaskular sikkerhet er dokumentert ved langtidsstudier.

DPP-4-hemmere har indikasjon som tilleggsbehandling i kombinasjon med metormin, SU, pioglitazon og insulin samt monoterapi for pasienter som ikke tåler metformin. SGLT-2 hemmeren Forxiga (Dapagliflozin) har indikasjon og refusjon i kombinasjon med DPP-4-hemmer.

Foreløpig er det ikke indikasjon og refusjon for DPP-4-hemmer i kombinasjon med GLP-1-analoger.