Insulin er forbundet med størst risiko for hypoglykemi, spesielt i kombinasjon med SU. Risikoen for hypoglykemi er økt hos pasienter med KNS, dels grunnet bortfall av nyrenes glukoneogenese (nyrenes egen glukoseproduksjon), dels grunnet redusert renal utskillelse av Insulin.
Insulinanaloger med lengre og flatere plasmakonsentrasjon (Lantus, Levamir, Toujeo, Abasaglar, Tresiba) gir lavere forekomst av hypoglykemi og kan derfor være aktuelt hos pasienter med ustabil diabetes og hypoglykemier. Dette fremheves i nye norske retningslinjer for behandling av DM.

Det er inntil videre ikke automatisk refusjon for Insulinanaloger til behandling av T2DM og det må derfor søkes om individuell refusjon.

Det er ikke noe håndfast og enkelt algoritme for insulin dosering ved nyresvikt, men insulin behovet reduseres med fallende nyrefunksjon pga insulin fjernes i nyrene og utskillelsen avtar med fallende GFR. Nyrefunksjonen bør monitoreres og det er behov for reduksjon av insulin dose ved fallende nyrefunksjon, spesielt når GFR faller under 35 og når det brukes flere blodsukkersenkende medikamenter.