Modell for deteksjon, evaluering, behandling og oppfølgning av pasienter med KNS.

Det primære mål for behandling av KNS er å forhindre de viktigste komplikasjonene, som er kardiovaskulær hendelser (hjerteinfarkt, hjertesvikt, plutselig hjertedød, slag) og død samt forhindre progresjon av KNS til terminal nyresvikt og kartlegge og behandlede metabolske komplikasjoner til KNS. Det er også viktig å planlegge nyreerstattende behandling i god tid (dialyse, Tx), for de pasienter som, tross optimal behandling, utvikler terminal nyresvikt.

Det har vart mye fokus pa KNS i løpet av siste årene, og i 2012 ble det etablert et globalt initiativ for optimal behandling og oppfølging av pasienter med nyresvikt (www.KDIGO.org). Kidney Disease, Improving Global Outcomes (KDIGO) sin misjon er å bedre behandlingen av og omsorgen ved KNS over hele verden, gjennom utvikling og implementering av globale kliniske retningslinjer. Utover retningslinjer for KNS har KDIGO hittil utgitt flere guidelines og flere er under utvikling. Alle retningslinjer er fritt tilgjengelig for alle interesserte (http://kdigo.org/home/guidelines/). KDIGO guidelines er basert pa den best tilgjengelige kunnskapen. Anbefalingene utformet for a gi adekvat informasjon samt å hjelpe klinikeren med beslutningstaking vedrørende nødvendige intervensjoner og behandlinger. Målet er ikke å definere en standardbehandling for alle. Det er uunngåelig at det forekommer variasjoner i klinisk praksis, avhengig av blant annet tilgjengelige ressurser og kulturelle forhold. Derfor må anbefalingene tilpasses behovene til den enkelte pasient, tilgjengelige ressurser og begrensninger som er unike for en institusjon eller type praksis. Hver kliniker er, til syvende og sist, selv ansvarlig for bruk av retningslinjer og anbefalinger i behandling av sine pasienter, og behandleren må selv vurdere hensiktsmessigheten av å implementere anbefalinger i en gitt klinisk situasjon.

Her følger en kortfattet oversikt over de anbefalingene som kan fungere som en veiledning til primarhelsetjenesten for kontroll og oppfølging av pasienter med KNS med eller uten diabetes. Et av de største fremskrittene man har oppnådd i behandlingen av pasienter med KNS i løpet av siste årene, er en ny definisjon av nyrefunksjon basert pa estimert glomerular filtrasjons-rate (eGFR).

Tidligere ble MDRD-formelen anvendt, som senere er blitt utviklet og korrigert. Nå brukes CKD-EPI-formelen til GFR-estimering. Denne gir et godt og brukbart estimat av nyrefunksjonen, sammenliknet med målt GFR, som en gylden standard for maling av nyrefunksjon. Serum-kreatinin inngår i alle formler som brukes Gl esmering av GFR, og derfor er metoden ikke 100 % presis, men likevel mener fagmiljøet at eGFR er den beste metoden som er tilgjengelig i dagens kliniske praksis, og at alle bør bruke den under stabile kliniske forhold. Den kan ikke brukes ved akutt nyresvikt. For mer om eGFR, vises til appendiks (formel og definisjon) i andre kapitler.

KDIGO har foreslått følgende modell til deteksjon, screening av metabolske forstyrrelser og oppfølging og behandling av KNS.

Fastleger og primærhelsetjenesten er en uvurderlig ressurs når det gjelder å identifisere pasienter med risiko for KNS. Fastlegen er den første forsvarslinjne mot KNS. Det er på dette nivået kontroll av de viktigste risikofaktorer som diabetes og hypertensjon kan forebygge og begrense KNS. Intervensjoner som gjøres senere, når eGFR er alvorlig redusert, er i mindre grad tilbøyelig til å forebygge terminal nyresvikt.

Det følgende figur viser er et slik behandlingsmodell. Den illustrerer at screening, deteksjon, behandling og oppfølgning er en kontinuerlig prosess. Fokuset er på deteksjon av risikopasienten og igangsetting av forebyggende tiltak, hvor sykdommen og risikofaktorene fortsatt er modifiserbare. Oversikt viser hvilke konkrete tiltak en kan gjøre på hvert trinn. Tiltak og behandlinger vil da være avhengig av de komplikasjoner som detekteres hos hver pasient.

Kontakt info

Om oss

Denne hjemmeside er en uavhengig portal som har til hensikt å formidle veiledning om optimal omsorg av pasienter med kronisk nyresykdom i primærhelsetjenesten. Vi håper den kan medvirke til bedre henvisningspraksis, behandling og oppfølging av kronisk nyresykdom