Hypoglykemi er en vanlig komplikasjon til  behandling ved T2DM spesielt ved bruk av insulin og SU og kombinasjoner av disse. Jo flere medikamenter desto større er risiko for hypoglykemi (13). Pasienter med T2DM som har nyresvikt har dobbel så stor risiko for hypoglykemi, sammenliknet med pasienter uten nyresvikt (9). Polyfarmasi kjennetegner pasienter med T2DM med komorbiditet. Disse pasientene er ofte behandlet med kombinasjoner av ACE-hemmere, AII-blokkere, beta-blokkere og diuretika, i tillegg til en eller flere antihyperglykemiske medikamenter. Store randomiserte, placebokontrollerte studier har vist, at nettopp denne pasientgruppen er utsatt for en betydelig hypoglykemirisiko, og dermed økt morbiditet og dødelighet, når man forsøker å oppnå bedre glykemisk kontroll med lavere HbA1c (6, 7, 14). Mekanismen bak den økte forekomsten av alvorlige hypoglykemier hos disse pasientene er komplekst, multifaktorielt og ikke fullstendig kartlagt. Varigheten av pasientens diabetes, og interaksjoner mellom flere antihyperglykemier og øvrige medikamenter spiller en viktig rolle. Bortfall av nyrenes egen produksjon av glukose ved økende nyresvikt er sannsynligvis en medvirkende faktor.