Forstyrrelser i saltbalansen opptrer ofte ved kronisk nyresvikt. Av disse er kaliumforhøyelse viktig, såkalt hyperkaliemi. Kalium kan alene bli forhøyet, men ses ofte sammen med acidose som nevnt over. Dersom de to tilstandene forekommer samtidig, vil korrigering av acidosen med Natron også føre til lavere kalium hos de fleste pasienter og normalisering av kalium hos en god del av pasientene.

Kaliumnivåene i kroppen øker ved fallende nyrefunksjon. Dette skyldes nyrenes svekkede evne til utskillelse av kalium. Kaliumnivået kontrolleres med en blodprøve. Forhøyede nivåer kan gi hjerterytmeforstyrrelser, men også symptomer som svekket muskelkraft.

Behandling av hyperkaliemi er først og fremst å redusere inntak av kalium i kosten. Dette krever diettveiledning og henvisning til ernæringsfysiolog kan komme på tale. Annen behandling kan være vanndrivende medikamenter, dersom det samtidig foreligger f.eks. væskeopphopning og ødemer eller forhøyet blodtrykk. Ved alvorlig nyresvikt og forhøyet kalium kan det bli aktuelt med medisiner (Veltassa pulver) som binder kalium i tarmen og skiller den ut med avføringen. Tidligere brukte man Resonium-kalsium pulver, men på grunn av mye mage- og tarmbivirkninger anbefales nå de nye kaliumbinder (Veltassa).