Hypertensjon, diabetes, glomerulonefritter og ADPKD er samlet årsaken til over 80% av alle tilfeller med terminal nyresvikt (behov for dialyse eller transplantasjon) i Norge. Anamnese med residiverende infeksjoner eller nyrestensanfall fra tidligere er vesentlig informasjon. Spesielt dersom pasienten har hatt refluks problematikk i barn- og ungdommen, da disse har øket risiko. Individuelt forløp planlegges avhengig av problemstillingen. Typisk anamnese med flankesmerter, vannlatingsbesvær, polakisuri og residiverende infeksjon indikerer sannsynlig årsak til nyresvikten fra urinveiene (avløpet). Tidligere operasjoner/nefrektomi og annen abdominal kirurgi kan også gi mistanke om avløpshinder/avløsproblemer.

Ved uforklarlig akutt nyresvikt alene eller i forbindelse med andre alvorlige tilstander (kreft, alvorlige infeksjoner, skader) bør utredningen alltid konfereres med nefrolog. Man tar da stilling til hvorvidt pasienten skal haste utredes eller annen utredning avtales, slik unngår man også å miste tid og unødig venting på irrelevante undersøkelser.

Utredning av pasienter med KNS i regi av spesialist, eller spesial avdeling.

Så snart fastlegen eller annen lege har fastslått at det foreligger nyresykdom og angitt en KNS-diagnose basert på eGFR og proteinuri (CKD 1-5), bør man tilstrebe å finne årsaken/årsakene til nedsatt nyrefunksjon. Pasientens alder, anamnese, forekomst av andre sykdommer og disposisjoner vil ofte peke mot en sannsynlig årsak til nyresykdom hos den enkelte. For eksempel; en 60 år gammel person med mangeårig hypertensjon og diabetes i anamnesen har mest sannsynlig en hypertensiv og/eller en diabetes relatert nyresykdom.

Følgende basis undersøkelser bør utføres hos alle som utredes for KNS. Fastlegen behøver ikke nefrologens godkjenning for disse:

• Vekt, høyde og alder

• Fastende blodsukker, HbA1c, hematologisk og nefrologisk status, lipidstatus og lever funksjonsprøver.

• Blodtrykk

• Anamnese for arvelig disposisjon for nyresykdom kartlegges.

• Sykdomshistorie med fokus på urinveisobstruksjon, hjerte-karsykdom samt system sykdommer (revmatisme, bindevevssykdommer, vaskulitt etc).

• Pasientens forbruk av både reseptpliktige og reseptfrie medisiner gjennomgås med tanke på nefrotoksiske medikamenter. Ikke glem det pasienter bruker av eventuelle naturmedisiner. Det må aktiv utspørres om bruken av naturmedisin og alternative helseprodukter.

• Urin undersøkes for blod ved stikks.

• Røyk og alkohol forbruk.

Radiologiske undersøkelser:

• Ultralydundersøkelse av nyrene og urinveier er obligatorisk og bør utføres hos alle. Det henvises dessuten til utredningsplaner for de ulike risiko soner (Gul, oransje og rød risikosoner)

Spesielle blodprøver og urinprøver:

• Urin mikroskopi

• Diverse serologiske undersøkelser for systemsykdommer og revmatisme.

• Serologiske tester for vaskulitt og andre sjeldne sykdommer med risiko for nyreaffeksjon (serum ACE, C3 og C4, anti-GBM). Disse tas ikke rutinemessig men vurderes tidlig i utredningen.

• Utelukkelse av hepatitt (A, B, C) og HIV Spesielle radiologiske undersøkelser utføres etter nefrologisk vurdering:

• CT angiografi ved mistanke om nyrearteriestenose.

• Renografi for funksjonsfordeling mellom nyrene, spesielt ved stor variasjon av nyrestørrelse, supplement til nyrearteriestenose utredning.

• MR av nyrene ved disposisjon for arvelig nyresykdom spesielt cystenyresykdom (Autosomal dominant cystenyresykdom/ADPKD). Debut tidspunktet er dog først i 20-30 års alder med påviselige cyster i nyrene. På dette tidspunkt er det dog nesten aldri påvirkning av nyrefunksjonen.