Forhøyet blodtrykk og kronisk nyresvikt er som nevnt sterkt forbundet. Forhøyet blodtrykk er en viktig risikofaktor for kronisk nyresvikt og den vanligste årsaken til terminal nyresvikt i Norge. På den andre siden er kronisk nyresvikt en risikofaktor for forhøyet blodtrykk. Nærmere 80% av pasientene med kronisk nyresvikt har forhøyet blodtrykk, og andelen stiger med økende nyresvikt. Med økende nyresvikt ser man også at det er vanskeligere å kontrollere det høye blodtrykket. Man kan se for seg en sirkel hvor de to sykdommene påvirker hverandre i begge retninger, risikoen for kronisk nyresvikt øker med forhøyet
blodtrykk og vice versa. Derfor er det spesielt viktig at blodtrykket kontrolleres og behandlingen økes fortløpende dersom det er behov for det.

Blodtrykket hos pasienten med nyresvikt bør ligge under 130/80 mmHg for de med proteiner i urinen og/eller diabetes. Hos pasienter uten proteiner i urinen og uten diabetes bør blodtrykket ligge under 140/90 mmHg for. Likevel må blodtrykket ha et visst nivå, da for lavt blodtrykk kan nedsette blodgjennomstrømningen til nyrene og på den måten forverre nyresvikten. Overtrykket er da ofte lavere enn 110 mmHg.
Lavt blodtrykk kan også bli alvorlig ved samtidig dehydrering eller annen akutt sykdom (som for eksempel en infeksjon), hvor akutt nyresvikt kan utvikles. Hos de med alvorlig nyresvikt øker risikoen for forstyrrelser i saltbalansen ved lavt blodtrykk.

Blodtrykksbehandling hos pasienten med kronisk nyresvikt er utrolig viktig og krever nøye oppfølging slik at behandlingen er balansert og gir tilstrekkelig blodtrykksreduksjon uten at det blir for lavt.
Det finnes flere ulike blodtrykksmedisiner som kan forsøkes. Dessuten er livsstilsintervensjon en viktig del av behandlingen, dette stiller også krav til pasienten. De viktigste tiltakene er røykeslutt, mosjon og vekttap ved
overvekt. Utover jevnlig blodtrykksmåling, kontrolleres også nyrenes filtrasjonsevne (eGFR) og kalium. Hvis tilfredsstillende kontroller uteblir må pasienten henvises til spesialist.